Hobbyens framvekst i Norge

Ordet hobby er av en uklar opprinnelse, men sannsynligvis kommer det fra ordet kjepphest som er hobby-horse på engelsk, en lekehest laget av tre med en kunstig hale og hode. Ordet beskriver en aktivitet som utføres frivillig og uten å få betaling for det.

Aktiviteten er gledefylt og har flere funksjoner som avkobling, rekreasjon og mestringsglede. Hobbyutøveren regnes som amatør, fra latinske amare som betyr å elske. Kunnskapsnivået ligger allikevel ofte på nivå med profesjonelle som har virksomheten som sitt yrke. Eksempler på hobbyer er frimerkesamling, modellflybygging, matlaging, jakt og håndarbeid.

Industrialisering og endret hverdag

Etter at Norges grunnlov ble stadfestet i 1814 skjøt industrialiseringen i landet fart. Landbruket tok i bruk teknologiske nyvinninger og gjorde produksjonen alt mer effektiv. Fremvekst av kull, damp og jernbaneutbygging var også en del av utviklingen sammen med fabrikker og mekaniske verksteder.

Ved slutten av første verdenskrig ble åttetimersdagen gjennomført i Europa, delvis gjennom lov og delvis gjennom tariffavtaler. Statsmakter aksepterte åttetimersdagen også som et ledd i å bremse de revolusjonære strømningene etter den russiske revolusjonen, men utad var kortere arbeidstid noe som skulle gi større arbeidsytelse per dag. I Norge ble åttetimersdagen et faktum i 1919 og endret arbeidsdagene til mennesker i industrien betraktelig. Industriarbeidere i Norge og ellers i Europa led ofte under dårlig helse og jobbet opp til 16 timer per dag. Nå hadde man tid og overskudd til å gjøre lystbetonte aktiviteter på fritiden, og det ble enklere for arbeidstakere å planlegge. Sakte men sikkert vokste det frem hobbyer på kryss og tvers av det ganske land i mye større grad enn man hadde sett tidligere.

Sosialt

Hobbyer ble også et bindeledd mennesker i mellom og en måte å møtes på. Håndverkstradisjoner ble videreført på tvers av slektskap og familie, og nå kunne hvem som helst lære seg aktiviteter som tidligere ble bevart innenfor familietreet.
Jakt og fiske gikk fra å være noe man gjorde for å overleve til å bli en fritidsaktivitet. I dag er det svært få mennesker i industriland som lever av jakt og fiske alene, men desto flere som har dette som en hobby. I England vokste det frem fritidsaktiviteter som croquet og tennis som også raskt ble til sportsgrener med profesjonelle utøvere.

Under årenes løp har hobbyene endret seg. I velferdsstaten Norge er det mange som konsumerer på fritiden. Shopping av klær, sportsutstyr og interiør er en vanlig hobby, som en stor kontrast til hvordan det så ut på begynnelsen av 1900-tallet hvor kortspill og cricket var vanlige sysler på fritiden. Maleren Cézanne, en brobygger mellom impresjonismen og kubismen, har malt mange portretter av mennesker i daglige gjøremål og fritidsaktiviteter i Provence. Et av hans mest kjente verk heter Les jouers de carte, Kortspillerne, fra 1895.

Hobby som blir til arbeidsplasser

I Norge i dag florerer det av tilbud og kurs til de som vil prøve noe nytt, enten det er yoga, matlaging eller kunstnerisk utfoldelse. Mange benytter også pensjonisttilværelsen til å være med på malerkurs, dansekurs og keramikkurs. Kursene krever ingen forkunnskaper og er også med på å skape arbeidsplasser siden kurslederne oftest tar betalt for deltagelse.